Dersom man sammenligner hvor hurtig man skriver med farten på flygende tanker og følelser, kan håndskriften ses som en grafisk „øyeblikksbilde av sjelen“ i sakte kino.

Når det gjelder personlig skrift er det fullkomment likegyldig om den bringes til papir av blyant og bokstav, eller med en pensel og et kinesisk skrifttegn. Det skjer alltid med følelse (fordi den er knyttet til menneskets bevisste og ubevisste følelser):Denne følelsen er grunnleggende! En rikdom som er så omfattende at hver og en av oss kan utvikle vår egen, individuelle håndskrift, enten man vil eller ikke.

Enhver håndskrift har sin egen estetikk som overgår selv skoletidens rigide skjønnskriftsregler. Og, samme hvor mye man anstrenger seg kan den personlige hånskriften aldri bli kalligrafi, og det skal den heller ikke. For en bevisst dreining mot skjønnskrift, altså det å ha til hensikt å gjøre det, er ødeleggende i det den tar bort all spontanitet og naturlighet.! Bare fri og ubunden skriving er levende og autentisk Det er selvmotsigende at en personlig skrift skal være makeløst vakker (i formen) og uovertruffent jevn (i uttrykk). Den må være spontan, individuell og intuitiv.

Det er utgangpunktet for dens estetikk og dens autentiske karakter. Derfor er den kunst.

 

 

Alle bilder er opprettshavelig beskyttet mot kopiering.