Aster [Philogramm]


Berlin


Berlin


Schwertglanz [Sho-do]

Vi trenger mer bevissthet rundt det å skrive.

Et blikk over blekkhuskanten til Japan og Kina får ethvert „skrivende hjerte“ til å banke raskere og bli grønn av misunnelse. Seks tusen års skrivekunst er for mye å ta igjen for Europa, men vi har mye å lære. For der blir det klart på hvilken måte skriving skolerer vår bevissthet. Og spesielt dersom man ikke kun tenker på tradisjonell skjønnskrift.

At Europa gikk glipp av skrivekunstens fødsel fra starten av skyldtes den gang den vanlige aristoteliske skjønnhetsforståelsen som foraktet håndskrift fordi den var for levende og for asymmetrisk

I Kina så man annerledes på det. Der ble skrivekunsten tidlig ansett som den edleste av alle kunster. Man erkjente raskt at det å skrive uttrykte det „å være“ (det vi i Europa kaller å være et bevisst menneske). Denne kunnskapen utnyttet man så for å videreutvikle det „å være“, ved hjelp av håndskriften. Handskrift ble bevissthetens visittkort som ga informasjon om skriverens kulturelle og samfunnsmessige status.

Uttrykket personlig skrivestil fikk, og får fortsatt, mye større oppmerksomhet i Japan og Kina, hvor det å skrive er knyttet til en human estetikk. Dette er ikke tilfellet i vesten hvor fokus var og er rettet mot en europeisk uniformert og standardisert skrift.

Alle har vi den samme, innebygde skriveimpulsen som styrer håndens naturlige bevegelse. Derfor ville også vi kunne vært i stand til å prestere det samme. Dersom det ikke hadde vært for kulturforskjellene: På den ene siden fjærpenn og skjønnskriftsdiktat, og på den andre japansk pensel og individuelle uttrykksmåter. Hvordan kan man så forene vestlig tenkning med Østens skrivekunst?

Idet man blir klar over at her som der krever det å kunne skive levende at to forutsetninger er tilstede: For det første kreves det absolutt frittflytende håndbevegelser. For det andre kreves god selvtillit.

I Kina og Japan regnes det som viktig å utvikle en personlig skrift. Slik burde det også være for europeere. For for bevisstheten er det likegyldig om man bruker japanske tegn eller europeiske bokstaver.

For å kunne oppnå samme standard i Europa som det vi finner i Japan og Kina, må den naturlige håndskriften forstås på en ny måte. Den må befris fra strenge, vestlige kalligrafikrav. Derfor utvider vi den europeiske skriftkulturen med en ny kategori, nemlig Philographie®.

 

Alle bilder er opprettshavelig beskyttet mot kopiering.